En TIL-helt er gått bort

Rolf Mjøen - en stor skiløper og friluftsmann er død. 

På startstreken i Målselv i 1952 da han vant hovedlandsrennet for Nord-Norge på 17 km

Meldingen om at Rolf Mjøen, eller Rolv som han er døpt og som han selv holdt fast på til det siste, er gått bort, nesten 96 år gammel.  
Fra hjembygda Tverrelvdalen i Alta ønsker familie og idrettslag og minnes en av de store skinavnene i tiden før Finn Hågen Krogh gjorde Tverrelvdalen IL lands- og internasjonalt kjent. 

I store deler av sitt voksne liv bodde imidlertid Rolf sammen med kona Kari og sønnen Hallgeir i Trondheim. Fra han kom til Trondheim først på 60-tallet ble han Rosenborg-frelst og var fast inventar på hver eneste hjemmekamp til «trollungan» helt fram til han var langt opp i 80 årene. Etter det fulgte han Rosenborg fra TV-skjerm og aviser. Han kunne være kritisk til Rosenborg, spesielt etter at Nils Arne Eggen ikke lengre var trener. Samtidig var det lite lurt for andre å kritisere Rosenborg i hans nærhet. Da tok han til kraftig motmæle, kanskje like intenst som om kritikken gikk i retning av Arbeiderpartiet, som han nok regnet som ganske ufeilbarlig. 
 
Rolf vokste opp på Furubakken, gården til Johanne og Ingebrikt Mjøen.  Søskenflokken bestod av ni, hvorav to tvillingpar. Rolf var nest yngst. Slik det var før krigen fikk guttene gjerne debutere som skiferarbeidere tidlig. Slik også for Rolf, men han kombinerte turen til skiferberget i Fossan med trening. Rolf fortalte i et intervju i historieboka til idrettslaget om hvordan han gikk på ski hver dag hjemmefra til Fossan og tilbake på kvelden. Rolf fulgte nesten alltid veien, hvor det var hardt og heller ikke gode spor. Dette trigget balanse og tyngdeoverføring. Han ble eksponert for en hurtig stil som brøt med datidens stilideal. Faktisk var stilbruddet så sterkt at han ble dømt nord og ned som framtidig storløper. 
 
På resultat-CV fikk Rolf en lang rekke topplasseringer både lokalt og i landsdelen for øvrig. Hans sterkeste prestasjoner var i landsrennene i Bodø og Alta i 1952 og 1953, og han vant også A-klassen i hovedlandsrennet for Nord-Norge på 17 km i denne perioden. For han ble suksessen i 1952 fulgt opp med kanskje enda sterkere prestasjoner i 1953 og 1954. Da fikk han en svært sterk 2. plass på 30 km i Hovedrennet for Nord-Norge, et renn som vi tror gikk av stabelen på Sortland. I starten av karieren viser resultatene at Rolf også var en habil kombinertløper med sin styrke i sporet.  
 
Tverrelvdalingen bodde blant annet en vinter på Lillehammer sammen med treningskamerat Per Olsen, nærmere bestemte på Nevra ved Sjusjøen. Vinteren i sør ga stor framgang i skisporet. Olsen kvalifiserte seg senere for OL samtidig som Rolf ikke kom gjennom nåløyet og måtte gi opp skikarrieren for å finne seg et yrke å leve av. 

Det ble tre sesonger som gruvearbeider på Svalbard før han etablerte seg med familie i Trondheim. Her jobbet han som bygningsarbeider med spesialitet innen støp og puss. Samtidig trakk alltid Finnmark og hjembygda. Han var ofte tilbake for å lure storørreten, og når han tok en tur med bærspann og ryggsekk til sine spesialmyrer var det ofte tung bør hjem. 
Nå har Rolf som den siste av ni søsken takket for seg. Storørreten og multebærene har han overlatt til andre. Våre tanker går til Kari og Hallgeir.  
På vegne av familien i Alta lyser vi fred over Rolfs minne. 
 
                                                                                  Nevøene Jarle og Bjørnar Mjøen.